23.02.2015

God innendørsdekning - kun forbeholdt de største kundene?

Innlegg av Geir Ove Jenssen - teknisk ansvarlig i Cloudberry

Link til Inside Telecom

”Mobildekning er problemet, ikke kapasitet”, skriver Caroline Gabriel på nettstedet Rethink Wireless den 3. februar i år. Dette utsagnet er jeg veldig enig i.

Sommeren 2013 vakte det stor oppmerksomhet at de nye høyhusene i Bjørvika manglet god mobildekning. De med landets dyreste tomter og nyeste kontorbygg hadde ikke signal på mobilen. Det var ikke lenger ordførere i utkantkommunene som klaget på dårlig grendedekning, derimot ansatte i store banker og konsulenthus midt i Oslo. Plutselig gikk det opp for eiendomsutviklere og leietagere at å sette tusenvis av ansatte i nye og høye bygg med tykke vegger og energiglass var en skummel cocktail.

Geir Ove Jenssen er teknisk sjef i Cloudberry Mobile.

Geir Ove Jenssen er teknisk sjef i Cloudberry Mobile. Foto: Håvard Fossen

For en del av kundene løste det seg. De største bedriftene fikk etterinstallert distribuerte antennesystem (DAS). Dette er den såkalte ”passive” delen av løsningen. Basestasjonen, den ”aktive” delen, ble satt opp i datarom i kjelleren og koblet sammen med antennesystemet. En fiberforbindelse (”backhaul”) til operatørenes kjernenett ble etablert for forbindelsen til resten av nettet, dette er en standard del av løsningen. DAS-løsningen radioplanlegges for å passe inn i det omkringliggende mobilnettet. 

Kostnaden på DAS-løsningen var høy – noen millioner kroner. En kostnad som kundene til syvende og sist sikkert måtte bære i form av lenger bindingstid og priser. 

Medieoppmerksomhet 

Noe positivt kom ut av dekningsoverraskelsen, ved at mobiloperatørene fikk muligheten til å informere i mediene om forholdene og komme inn i prosjekter før byggestart. 

DAS er en løsning som gir god dekning og tilstrekkelig kapasitet for installasjoner hos de største bedriftene som har behov for egen dekning. Det eksisterer også andre løsninger enn DAS for de største bygningene, men de har ikke blitt tatt i bruk i Norge. Etter det vi vet, er DAS en løsning som er kostnadseffektiv i de største byggene, 10.000 kvadratmeter har vært nevnt som en nedre grense i størrelse, gitt at DAS blir påtenkt under bygging. 10.000 kvadratmeter tilsvarer et bygg med fire etasjer og lengde/bredde på 50 meter. Ettermontering av DAS-anlegg i bygningsmasse er en relativ kostbar affære da DAS-anlegget ikke kan gjenbruke eksisterende datanett, men krever egen kabling rundt omkring i bygget. 

Hva er løsningen for de mindre bedriftene som sliter med dårlig innendørsdekning? 

Når man tenker på at de fleste bedriftsabonnentene – vi anslår minst 80 prosent - er i bedrifter med færre enn noen hundre ansatte og bygninger som er mindre enn grensen på 10.000 kvadratmeter nevnt over, så er det mange brukere som sliter med mobildekningen fra det vanlige mobilnettet. 

Den britiske regulatøren Ofcom, som tilsvarer Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom), offentliggjorde i august 2014 en undersøkelse som sier at 30 prosent av konsumentene har intet eller dårlig signal. Sannsynligvis er problemet større hos bedriftene, i og med at bedrifter har høyere krav til mobilsignalet enn privatkunder. På den annen side anser mange at de norske mobilnettene har bedre dekning og kapasitet enn i Storbritannia. 

De fleste får dekning fra det vanlige mobilnettet. Men om man tar utgangspunkt i tallene fra Storbritannia og for å være konservativ antar 10-20 prosent av bedriftene i Norge i dag sliter med innendørsdekningen, tilsvarer dette 135.000–270.000 bedriftsbrukere. Av disse er cirka 100.000–200.000 i småbedrifter. 

Dette er et anselig antall brukere. Vårt inntrykk er at disse kundene er villige til å betale for innendørsdekning, men at det finnes få løsninger tilgjengelig i markedet. 

Operatørene tar grep

 I det siste har vi sett repeater-løsninger komme i salg for mindre bedrifter med lokaler inntil 500 kvadratmeter fordelt over én til to etasjer. 

Dette er en positiv utvikling i markedet, og tyder på at mobiloperatørene i økende grad legger til rette for at kunden selv kan ta grep for å bedre innendørsdekningen. Forretningsmodellen er at kunden selv betaler en partner for utstyret og installasjonen. Dette tyder på at bransjen anser at det er et behov i markedet som må dekkes, og at det er betalingsvilje hos kundene. 

Femto-baserte småceller (heretter kalt småceller), er en teknologi som er velegnet for bygg under 10.000 kvadratmeter. Småceller er mini-basestasjoner som bygger egen dekning og kapasitet. Fysisk størrelse er som en trådløs ruter. 

De har en dekningsradius fra 10 til 50 meter, avhengig av typen småcelle og bygningens beskaffenhet. Jo færre vegger som stopper signalet, jo bedre dekning gir en småcelle. Småceller er skalerbare og gir kostnadseffektiv innendørsdekning for leiligheter, bolighus, hjemmekontor og mindre bedrifter opp til 200-300 ansatte. Småceller kan bygges sammen i grupper (såkalt ”grid”) for større, sammenhengende dekning. 

Småceller gjenbruker kundens egen bredbåndslinje (fiber, kabelbredbånd, xDSL) ved at de kobler opp en sikker forbindelse til en sentralt plassert gateway som igjen er koblet til mobiloperatørens kjernenett. 

Slik er det ikke behov for ny, fordyrende ”backhaul”-forbindelse og egen fiberforbindelse. Småcellene benytter også kundens eksisterende datanettverk i bygget, og det er derfor ikke nødvendig å trekke nye kabler. En annen positiv egenskap med småceller, er at de – i likhet med DAS – gjenbruker mobiloperatørens radiofrekvenser, noe som både mobiloperatører og frekvensmyndigheter burde være glade for. Småceller krever ingen utendørsdekning for å gi dekning innendørs. 

Videre selvkonfigurerer småcellen seg selv for å støtte «handover» av samtaler fra småcellen til det vanlige mobilnettet. 

Begrenset plass 

En ulempe med småceller er at det er begrenset plass i de såkalte nabolistene i mobilnettet for å støtte «handover» av samtaler fra mobilnettet inn til alle småcellene, men erfaringene er at småcellekundene godtar dette. Det er tross alt innendørsdekningen som er viktigst, ikke mobiliteten inn til småcellen. 

Internasjonalt har de største mobiloperatørene tatt i bruk løsningen i volum på flere hundre tusen for hver operatør. Dette gjelder AT&T i USA, Vodafone og 3 i Storbritannia, SFR i Frankrike, Softbank i Japan og flere. 

Alle løsninger for innendørsdekning har sine utfordringer, men det faktum at mer enn 8,5 millioner femto-baserte småceller er driftsatt på verdensbasis, tyder på at fordelene mer enn oppveier ulempene for både kunder og mobiloperatører. 

Småceller har i liten grad blitt tatt i bruk i Norge, selv om de passer godt med både norsk geografi, bosetningsmønster og antallet små bedrifter. Småceller passer like godt i Oslo-bygg med dårlig dekning, som i Gildeskål og på Stadtlandet. 

Kvaliteten på norske bredbåndslinjer er god. Norske konsumenter og bedrifter er mobile, så småcelleteknologien burde passe godt. 

Når skal småceller tilbys på en kraftfull måte for å gi god innendørsdekning, kvalitet og backup til de kundene som sliter med innendørsdekning i dag? Har mobilbransjen råd til å ignorere de minste bedriftene?

Collaboration